Ny forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt
Helse- og omsorgsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet fastsatte den 9. juli 2010 ny forskrift om sporbarhet og merking av storfe og storfekjøtt mv. Forskriften omhandler merking, rapportering og registrering av storfe, samt merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter. Forskriften skal sikre sporbarhet av storfe og storfekjøtt på alle stadier i næringsmiddelkjeden.
Nærmere om innholdet i forskriften Viktige bestemmelser om merking, rapportering og registrering av storfe er:
Storfe skal merkes med to godkjente øremerker innen 20 dager etter fødsel, men likevel før dyret flyttes fra driftsenheten hvor det er født. Begge øremerkene (”opprinnelsesmerkene”) skal inneholde en kode som identifiserer dyret og den aktuelle driftsenheten.
Alle fødsler, forflytninger og dødsfall av storfe, inkludert opplysninger om dyrenes identitet, skal rapporteres til Mattilsynet og registreres i Husdyrregisteret.
Storfe skal ved forflytning mellom Norge og andre EØS-stater følges av et pass som inneholder visse opplysninger om dyret, inkludert opplysninger om dyrets identitet, hvilken driftsenhet det er født på og alle driftsenheter det har vært på.
Det skal føres register over storfe, samt oversikt over sykdom og behandling av storfe (helsekort), på den enkelte driftsenhet.
Viktige bestemmelser om merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter er:
Det er krav om et system for identifisering og registrering av kjøttet, som sikrer sporbarheten, på hvert ledd i omsetningskjeden.
Kjøtt av storfe, ferskt, kjølt eller fryst; også storfekjøtt som er kvernet, strimlet eller oppskåret, skal opprinnelsesmerkes. Opprinnelsesmerkingen omfatter skriftlige opplysninger i tilknytning til kjøttet eller på emballasjen, samt informasjon til forbrukerne på salgsstedet.
Den obligatoriske opprinnelsesmerkingen skal gi opplysninger om hvor dyret er født, oppdrettet, slaktet og opprinnelsen til dyret. Dersom kjøttet er nedskåret eller kvernet er det krav om opplysninger om hvor kjøttet er nedskåret eller produsert. I tillegg skal et referansenummer angi sammenhengen mellom kjøttet og det enkelte dyr eller en gruppe av dyr.
Frivillig opprinnelsesmerking omfatter alle geografiske merkeopplysninger som kommer i tillegg til de obligatoriske merkekravene.
Det er krav om godkjenning og registrering av en frivillig merkespesifikasjon.
Nærmere om endringer i forhold til tidligere bestemmelser Den nye forskriften erstatter alle tidligere bestemmelser om merking, registrering og rapportering av storfe, samt alle tidligere bestemmelser om opprinnelsesmerking av ferskt storfekjøtt mv. Materielt sett er det likevel ikke så store endringer.
De viktigste endringene mht. merking, rapportering og registrering og av storfe er at:
Kravet om at dyr som overføres til en ny driftsenhet i Norge eller som innføres til Norge fra andre EØS-stater skal merkes med et hvitt hhv. lakserødt tilleggsøremerke videreføres kun t.o.m. 31. desember 2011. Etter denne datoen skal storfe kun merkes med ”opprinnelsesmerker”.
Det kan i visse tilfeller gis tillatelse til å utsette merking av kjøttfe til dyrene er 6 måneder gamle.
Det gis særskilte regler om merking av storfe som holdes for kulturelle eller historiske formål.
Det fastsettes mer detaljerte regler om uforming og godkjenning av øremerker, samt plikt for merkeleverandørene til å gi dyreholderne veiledning om påsetting av merkene.
De viktigste endringene mht. merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter er at:
Det innføres særskilte regler om frivillig merking av storfekjøtt og storfekjøttprodukter.
Det innføres et gebyrkrav for tilsyn og kontroll med etterlevelse av godkjente frivillige merkespesifikasjoner.
